NORDEN

Den første nordiske konferansen om borgerlønn ble avholdt i Christiansborg, Folketingets hus, i København, Danmark, 22. - 23. september 2016. Den andre nordiske konferansen ble avholdt i Nordisk Hus, Reykjavik, på Island, fra 31. august til 1. September 2017.

Den tredje konferansen ble avholdt den 23. august 2018. Dette i forkant av den 18. globale BIEN-kongressen, som ble avholdt den 24. til 26. august på Universitetet i Tampere, Finland. Konferansen samlet mer enn 300 deltakere fra mer enn 30 land. Det var møter med fremtredende innledere fra land som Australia, Brasil, Canada, India og flere europeiske land.

Her diskuterte aktivister, akademikere og beslutningstakere hvordan innovative sosiale programmer - som en ubetinget og universell borgerlønn - kan fornye grunnlaget for velferdsstaten i Finland og andre steder i Europa og rundt om i verden. Konferansen inkluderte blant annet en mottakelse i byens rådhus med taler, omvisning og servering.

Den nordiske modellen, som har gitt et høyt nivå av likhet, stabilitet og velferd, og som har fått så stor oppmerksomhet rundt omkring i verden, er basert på universelle velferdsordninger. Borgerlønn fortsetter denne linjen og vil derfor både kunne innebære en fortsettelse og videreutvikling av velferdsstaten og den nordiske modellen.

Den første nordiske konferansen om borgerlønn ble avholdt i Christiansborg, Folketingets hus, i København, Danmark, 22. - 23. september 2016. Den andre nordiske konferansen ble avholdt i Nordisk Hus, Reykjavik, på Island, fra 31. august til 1. September 2017. Den tredje konferansen ble avholdt den 23. august 2018, i forkant av den 18. globale BIEN kongressen, som ble avholdt den 24. til 26. august på Universitetet i Tampere, Finland.

EUROPA

Organisasjonen er tilknyttet Basic Income Earth Network (BIEN), som er det globale nettverket for å fremme ideen om borgerlønn, det europeiske nettverket Unconditional Basic Income Europe (UBIE) og UBI-Nordic, som er et nordisk nettverk.

I tillegg til det nasjonale arbeidet er det også et omfattende internasjonalt kontaktnett. Organisasjonen ble tilknyttet Basic Income Earth Network (BIEN) i 2014. Anja Askeland har fungert som sekretær i BIEN 2014-2016.

Organisasjonen deltok også i opprettelsen av det europeiske nettverket Unconditional Basic Income Europe (UBIE) i 2014. Anja Askeland har her fungert som styremedlem. I tillegg var organisasjonen aktive i oppstarten av UBI-Nordic, som er et nordisk nettverk.

Europeisk borgerinitiativ

Forskere, aktivister, og enkelte ganger også politikere, har i mange land arbeidet for å øke bevisstheten vedrørende behovet for å innføre borgerlønn. Dette blant annet på grunn av at den økonomiske og sosiale politikken til EU-landene har vist seg å fungere dårlig.

En innføring av borgerlønn kan gjøre at alle i EU kan få sine materielle behov møtt, samt bli sikret et liv i verdighet og mulighet for å kunne delta i sosiale og kulturelle aktiviteter, slik som erklært i EU-avtalene.

Lisboa-traktaten, som ble inngått mellom 27 europeiske stater i 2007,  legger opp til at innbyggere kan presentere borgerinitiativ til Europakommisjonen, hvis man ønsker at kommisjonen skal se på et initiativ som har opphav i grasrota. Et slikt borgerinitiativ for borgerlønn ble fremmet for Europakommisjonen etter et møte i Wien i 2011.

Det grunnleggende premisset er at 1 million EU-borgere gjennom sin signatur kan oppfordre EU-kommisjonen, det utøvende organ innen EU, til å utforme et forslag på et område hvor det finnes et eksisterende regelsett. Initiativer som faller utenfor de eksisterende regelsett blir ifølge Lisboa-traktaten derfor ikke behandlet av EU-kommisjonen.

Ifølge EU-traktatene skal kommisjonen «stimulere til samarbeid mellom medlemsstatene og bidra til å samordne sine tiltak på alle samfunnspolitiske felt etter dette kapittel, særlig i saker knyttet til sysselsetting, arbeidsrett og arbeidsvilkår, grunnleggende og avansert yrkestrening, sosial sikkerhet, forebygging av arbeidsulykker og yrkessykdommer, yrkeshygiene, retten til å organisere seg og kollektive forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.»

Alle EU borgere som kan stemme i EU parlamentsvalg kan signere et borgerinitiativ, men man kan ikke samle 1 million signaturer fra kun ett medlemsland. Man må samle et minimumsantall av signaturer fra minst 7 ulike medlemsland, hvorav hvert medlemsland har sitt eget minimumsantall. Om man klarer dette skal EU-kommisjonen ta stilling til oppfordringen og offentliggjøre sitt synspunkt, men er ikke forpliktet til å følge den.

I de kommende tre månedene etter at et borgerinitiativ, som har oppnådd det krevde antallet signaturer, har blitt overlevert vil EU kommisjonens representanter møtes med de som har organisert initiativet. Dette for at initiativtagerne skal få kunne forklare saken, samtidig som de får en sjanse til å presentere initiativet på en offentlig høring i EU parlamentet.

Etter nøye å ha eksaminert initiativet vil EU kommisjonen gi et formelt svar, forklare hva man akter å gjøre, hvis noe i det hele tatt, og årsaken til dette. Dette svaret vil så bli oversatt og publisert i alle offisielle språk i EU.

Utfordringen med å samle inn 1 million underskrifter ville forhåpentligvis oppmuntre folk fra alle land i EU til å organisere seg for å lage en stor kampanje som ville overbevise stadig flere om viktigheten av borgerlønnsideen i disse tider med stadige kutt og krisetiltak.

Invitert av det tyske EU parlamentsmedlemmet Gerald Häfner fra Alliance 90 / De grønne, som i perioden 1987-2002 har vært medlem av den tyske Forbundsdagen tre ganger og i perioden 2009-2014 var medlem av EU-parlamentet, møtte omkring 50 mennesker fra rundt om i Europa opp i EU parlamentet i Brussel for å diskutere og komme til enighet om en felles tekst, som ville bli gitt til EU kommisjonen i april 2012.

Det ble her bestemt at man ville danne en arbeidsgruppe, Working European Citizens’ Committee (WECC), som skulle møtes hvert kvartal for å forberede og være det uformelle bestemmelsesorganet i borgerinitiavet og den inkluderende kampanjen.

Man ønsket å få EU kommisjonen til å undersøke initiativets målsetting om innføring av borgerlønn, samt arrangere offentlige høringer i EU-parlamentet. Initiativet oppfordret EU-kommisjonen om å reformere det nåværende nasjonale trygdesystemet over til borgerlønn.

Målet var på kort sikt hadde å sette fart i pilotprosjekter og utforske ulike borgerlønnsmodeller, og på lang sikt hadde som mål å innføre borgerlønn. På denne måten håpet man å kunne lufte spørsmålet om borgerlønn i en EU kontekst.

Initiativet handlet ikke kun om forundersøkelser, men om å bygge borgerlønn innenfor dagsorden for EUs institusjoner. Dette fordi det er behov for å vurdere hvordan en europeisk borgerlønnsordning kan fungere, og det å ha med seg EU-institusjonene kan gjøre en gjennomføring smidigere.

I tillegg ville man finne ut om det vil innebære en sterkere harmonisering av medlemslandene, hvordan det vil være i forhold til sosiale og faglige rettigheter, hvordan en borgerlønnsordning kan bli integrert i de eksisterende velferdsordningene, samt en rekke andre faktorer.

I etterkant av dette møtet møttes komiteen i Paris i juli 2012, og forslaget ble sendt over til EU kommisjonen. Forslaget ble imidlertidig avvist av EU kommisjonen under det påskudd at motivet for initiativet falt utenfor rammen for kommisjonens myndighet til å framlegge et forslag til en juridisk lov i EU med det til formål å gjennomføre avtalene.

Ifølge EU-traktatene skal kommisjonen «stimulere til samarbeid mellom medlemsstatene og bidra til å samordne sine tiltak på alle samfunnspolitiske felt etter dette kapittel, særlig i saker knyttet til sysselsetting, arbeidsrett og arbeidsvilkår, grunnleggende og avansert yrkestrening, sosial sikkerhet, forebygging av arbeidsulykker og yrkessykdommer, yrkeshygiene, retten til å organisere seg og kollektive forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.»

EU kommisjonen fant den ikke hadde anledning til å innføre borgerlønn. Dette ettersom sosialpolitikk befinner seg under hver enkel medlemsstat, noe som betyr at EU ikke har noen makt når det kommer til å lage reguleringer på dette området. EU-kommisjonen kan derfor verken harmonisere eller presse frem et forslag som ikke allerede finnes. Borgerlønn først må bli innført i alle land i EU før EU kommisjonen eventuelt kan hjelpe dem med samarbeide og å harmonisere.

I etterkant av avslaget møttes arbeidsgruppen i Ottobrunn i nærheten av Munchen i Tyskland i september 2012. Man bestemte seg her for å arbeide med et nytt forslag. Etter et nytt møte i Firenze i Italia i oktober 2012 sendte arbeidsgruppen et nytt forslag til EU kommisjonen.

I januar 2013 aksepterte EU-kommisjonen initiativet, noe som førte til lanseringen av Folkeinitiativ European Citizens Initiative for Unconditional Basic Income (ECI for UBI), som besto i en kampanje for å få samlet inn nok underskrifter på et år.

Kampanjen involverte alle land i EU. Det første møtet ble organisert i Strasbourg i februar 2013, deretter fulgte Koln i mai 2013, Berlin i september 2013 og Luxemburg i desember 2013. I desember 2013 erklærte 34 medlemmer av EU-parlamentet fra 13 ulike europeiske land sin støtte til initiativet. Målet var å samle inn 1 million underskrifter innen den januar 2014.

Tittelen på dokumentet var «Unconditional Basic Income (UBI) – Exploring a pathway towards emancipatory welfare conditions in the EU». I dette heter det blant annet at man vil at EU kommisjonen skal fremme samarbeid mellom medlemsstatene med det til formål å utforske borgerlønn som et verktøy til å forbedre deres respektive sosiale sikkerhetssystemer.

I mange land har studier vist at en borgerlønn er mulig å finansiere på nasjonalt nivå, men når det kommer til hvor relevant ideen om borgerlønn er for EU må man vurdere det faktum at ingen land i EU har innført det ennå.

Ettersom det hadde vist seg å være umulig å be om en direkte innføring av borgerlønn, gitt at EU ikke har noen mulighet for å innføre en slik ordning, valgte man å forhøre seg om EU kommisjonen kunne bruke midler på å utforske hvordan en borgerlønnordning eventuelt kunne iverksettes i EU.

EU-kommisjonens regler tillater kun 7 mennesker å være del av den offisielle borgerkomiteen. Klaus Sambor fra Østerrike, Ronald Blaschke fra Tyskland, Stanislas Jourdan fra Frankrike, Olympios Raptis fra Hellas, Annie Miller fra Storbritannia, Sepp Kusstatscher fra Italia og Branko Gerlic fra Slovenia ble derfor valgt som representanter for borgerlønnsinitiativet.

Da kampanjen endte hadde man samlet inn rundt 300.000 signaturer innad i EU, noe som vil si at målet ikke var blitt nådd. Uansett hadde bevegelsen vokst betraktelig, og blant annet ført til dannelsen av nye grupper som arbeider for innføring av borgerlønn i flere europeiske land, inkludert Hellas, Storbritannia, Portugal og Romania.

Opprettelsen av UBIE

I løpet av borgerinitiativet hadde antallet land involvert i European Citizens’ Initiative økt fra 13 til 25. De siste 2 månedene av innsamlingsperioden hadde signaturene fordoblet seg. I tillegg hadde det blitt laget rapporter fra flere av landene involvert, inkludert de siste utviklingene av kampanjene innen deres respektive grenser.

For ikke å miste momentet ble det på det siste møtet i Luxemburg bestemt at man ville skape en ny formell organisasjon. Dette for å beholde engasjementet skapt under folkeinitiativet og bygge bevegelsen videre.

Et nytt møte ble derfor avholdt i Brussels i februar 2014. Dette med mennesker fra 17 europeiske land, inkludert Norge. Deretter fulgte et møte  i Brussel i april 2014. Borgere fra 25 europeiske land samarbeidet her om å avholde konferansen «Unconditional Basic Income: Emancipating European Welfare» i regi av European Economic and Social Committee (EESC). Meningen var å feire, samt diskutere, resultatene av folkeinitiativet.

Konferansen samlet aktivister, politikere, organisasjoner og interesserte enkeltindivider, som jobber innen feltet helse, fattigdom, demokrati, utdanning og miljø, kom her sammen for å diskutere de potensielle fordelene ved innføring av borgerlønn.

Det ble blant annet holdt presentasjoner av Guy Standing, som presenterte et nylig avholdt pilotprosjekt i India, Philippe van Parijs, som presenterte sitt forslag for en Eurodividend som skal bli betalt til alle EU borgere, og Ronald Blaschke fra Netzwerk Grundeinkommen Germany, som talte om borgerlønnens potensiale når det kommer til å forbedre situasjonen for dem som lever i skjult fattigdom.

I tillegg ble det holdt presentasjoner av Sian Jones fra European Anti-Poverty Network og Plamen Dimitrov, som er president for Confederation of Independent Trade Unions i Bulgaria, og som hadde en innledning om UBIs gode effekter på helse, miljø, demokrati og samfunnssolidaritet.

Konferansen endte med å lansere et nytt nettverk kalt Unconditional Basic Income Europe (UBIE), som er dannet ut fra kretsen av dem som arbeidet med folkeinitiativet. Dette nye nettverket er et paneuropeisk nettverk, som også inkluderer Norge.

Møter i UBIE har senere blitt avholdt i Athen i september 2014, i Wien i januar 2015 og i Maribor i mars 2015. I juni 2015 ble UBIE akseptert som en AISBL (Association internationale sans but lucratif – International Non-Profit Organization) i Belgia. Det sist avholdte møtet i UBIE ble avholdt i London i mars 2007. Nå er Norge representert i styret gjennom Anja Askeland.

Blant de tilstedeværende var blant annet Labour Party og de tre største engelske fagforeningene, som vil si GMB, Unite og Unison, til stede. Det var veldig motiverende å høre hvor positive de var til borgerlønnideen.

Fagbevegelsen i Bulgaria var den først i Europa som støttet ideen, nå kommer de sterkt etter i England. I motsetning til kritikere som hevder at fagbevegelsen vil miste sin rolle etter at borgerlønn blir innført hevder de at fagforeningene heller vi få en fornyet og forsterket rolle.

Det handler ikke bare om lønn, det handler også om arbeidsforhold og arbeidstid. I England hvor fagforeningene har en svak forhandlingsrett og arbeidslivet blir stadig mer prekært, kan borgerlønn bidra til at arbeiderne på nytt kan, først gjennom individuell forhandlingsmakt, igjen komme sammen og kreve kollektiv forhandlingsrett.

Samtidig er det ganske åpenbart at man ikke kun kan overlate til politikerne å definere hva borgerlønn er. Fagforeningene bør være med å redefinere arbeid, penger og verdiskaping - slik at vi får en borgerlønnreform til alles beste.

Under sin konferanse om politisk strategi for årene 2017-2021 i mai har også den største fagforeningen i Nederland med over en million medlemmer, Federatie Nederlandse Vakbeweging / Federation of Dutch Trade Unions (FNV), gått inn for borgerlønn. FNV vil nå starte diverse undersøkelser og eksperimenter for å finne ut av om borgerlønn kan bli en av de instrumentene når det gjelder arbeid, inntekt og kapital.

UBIE arbeider for å få borgerlønn innført i hele Europa. Initiativtagerne gjorde det klart at borgerlønn ikke skal skifte ut velferdsstaten, men heller fullføre og transformere den fra å være en kompensasjons- til en frigjørende velferdsstat.

Ifølge UBIE er borgerlønn en universiell, individuell, ubetinget garantert  inntekt gitt til alle som et tillegg til en hver annen inntekt de måtte motta. Den må være høy nok til å sikre alle kan ha en verdig eksistens og mulighet for deltagelse i samfunnet.

Vi fremmer borgerlønn slik den er definert av UBIE (Unconditional Basic Income Europe), en grunnintekt som er universell, individuell, ubetinget og høy nok til å kunne leve et verdig liv.

VERDEN

Borgelønn BIEN Norge er tilknyttet den internasjonale paraplyorganisasjonen Basic Income Earth Network (BIEN)

Utviklingen av BIEN

Opprettelsen av BIEN har sin bakgrunn i en gruppe som ble kjent under det kollektive pseudonymet Collectif Charles Fourier, ettersom den var oppkalt etter den franske utopiske sosialisten Charles Fourier (1772-1837).

Høsten 1983 bestemte Paul-Marie Boulanger, Philippe Defeyt og Philippe Van Parijs, som da var, eller hadde nylig vært, tilknyttet avdelingene i demografi, økonomi og filosofi ved det katolske universitetet i Louvain i Belgia, å danne en arbeidsgruppe. Dette for å utforske konsekvensene av en ide, som en av dem i en artikkel, som hadde sirkulert et par måneder tidligere, hadde foreslått å kalle «allocation universelle».

Gruppens viktigste produksjonen var en spesialutgave av det månedlige belgiske magasinet La Revue Nouvelle i april 1985, hvor gruppen presenterte sin ide. Samtidig vant gruppen en premie i en essaykonkurranse om fremtidens arbeid med en provoserende oppsummering av ideen og dens mulige konsekvenser.

Dette i regi av Kong Baudouin Foundation (KBF), en uavhengig stiftelse som arbeider på både belgisk, europeisk og internasjonalt nivå, og har som formål å endre samfunnet og investerer i inspirerende prosjekter og individer.

Med pengene de vant besluttet de seg for å organisere en konferanse hvor de inviterte en rekke internasjonale personer som på uavhengig vis hadde oppdaget ideen om borgerlønn.

Denne konferansen, som ble holdt i Louvain-la-Neuve i Belgia i september 1986 med 60 inviterte deltakere, var historiens første internasjonale konferansen om borgerlønn som samlet borgerlønnstilhengere fra flere land. Det var en ekstraordinær hendelse med mange tilsynelatende ensomme entusiaster, som oppdaget at de ikke var alene her i verden, men at det var en hel gruppe med likesinnede.

Her var mennesker som Gunnar Adler-Karlsson, Jan-Otto Andersson, Yoland Bresson, Paul de Beer, Alexander de Roo, Rosheen Callender, Nic Douben, Marie-Louise Duboin, Ian Gough, Pierre Jonckheere, Bill Jordan, Greetje Lubbi, Annie Miller, Edwin Morley-Fletcher, Claus Offe, Hermione Parker, Riccardo Petrella , David Purdy, Guy Standing, Robert van der Veen og Georg Vobruba.

Positivt overrasket over å oppdage hvor mange som var interessert i en idé de trodde de var nesten alene om å forsvare bestemte deltakerne seg for å sette opp en mer permanent organisasjon med det til oppgave å publisere en egen avis og organisere konferanser.

Guy Standing, som deltok på konferansen, foreslo å kalle denne organisasjonen for Basic Income European Network (BIEN), noe som raskt fikk oppslutning og konsensus, ettersom ingen kunne komme opp med noe som kunne slå det vakre korresponderende akronymet BIEN, som er et fransk ord som betyr «godt».

Organisasjonens formål, senere nedskrevet i dens vedtekter, er å være et bindeledd mellom individer og grupper som er interessert i borgerlønn, samt å fremme debatt om dette temaet i hele Europa, og senere i hele verden. De definerte borgerlønn som en periodisk ubetinget inntekt til alle på individuell basis uten behovsprøving eller arbeidskrav.

Peter Ashby fra National Council for Voluntaty organisations (NCVO), Claus Offe ved universitetet i Bremen og Guy Standing i International Labour Organisation (ILO) ble ledere av organisasjonen. Walter Van Trier fra universitetet i Antwerpen ble sekretær og Alexander de Roo, som var parlamentsassistent ved EU parlamentet, ble regnskapsfører.

Medlemmene inkluderte akademikere, studenter og sosialpolitiske utøvere så vel som folk som aktivt engasjerte seg i politiske, sosiale og religiøse organisasjoner. Det var stor variasjon når det kom til bakgrunn og politiske overbevisninger, alder og statsborgerskap.

BIEN har fra 1986 hvert andre år organisert en stor internasjonal kongress rundt om i Europa, og senere også utenfor Europa, i tillegg til mindre eventer. Her møtes forskere, akademikere og politikere fra Europa, og senere også fra ulike deler av verden, for å diskutere alternativer som kan føre til innføring av borgerlønn, samt nye former for offentlig politikk.

Ideer og erfaringer deles, og nye former for offentlig politikk blir adressert av spesialister og flere gjesteforelesere. Dette i forbindelse med et bredt spekter av temaer, inkludert arbeidsledighet, europeisk integrasjon, fattigdom, utvikling, endrede mønstre for arbeid karriere og familieliv, og prinsipper for sosial rettferdighet.

Hver konferanse blir organisert av en større akademisk eller internasjonal organisasjon, som har fungert som vertskap, og blitt finansiert fra mange kilder, både offentlige og private, nasjonale og internasjonale.

BIENs første to kongresser var små nok til at man klarte å få det meste med seg gjennom publiseringen av protokoller, men påfølgende kongresser har hatt alt for mange bidragsytere til å få plass. Mange av dokumentene presentert har blitt publisert uavhengig og flere har etter hvert funnet sin vei inn i tre bøker, som primært har vært inspirert av BIENs kongresser.

«Arguing for Basic Income: Ethical Foundations for a Radical Reform» ble utgitt av Philippe Van Parijs i 1992, «Basic Income on the Agenda: Policy Options and Political Feasibility» ble utgitt av Robert J. van der Veen & Loek Groot i 2000, og «Promoting Income Security as a Right - Europe and North America» ble utgitt av Guy Standing i 2005.

For aktivt å fremme borgerlønnsdebatten har BIEN siden 1988 publisert et nyhetsbrev som gir en oppdatering og internasjonalt overblikk vedrørende relevante hendelser og publiseringer tre ganger per år.

BIEN bidrar også til med Basic Income Studies (BIS), et forum for diskusjon av teoretiske problemstillinger og empirisk forskning på utformingen og innføringen av borgerlønn og den fremtidige retningen for universell velferdspolitikk.

Dannelsen av lignende nettverk i USA, Sør-Amerika og det sørlige Afrika, samt intensivering av kontakter med pre-eksisterende nettverk i Australia og New Zealand og tilstedeværelsen av et økende antall ikke-europeiske forskere og aktivister på BIEN konferanser førte til at BIEN utvidet sitt virkeområde fra Europa til resten av verden i 2004.

Dette førte blant annet til at navnet kom til å bli misvisende. BIEN re-tolket derfor sitt akronym som Basic Income Earth Network (BIEN) på sin 10. kongress, som ble arrangert i Barcelona i september 2004. Den første kongressen, som ble holdt utenfor Europa, ble holdt ved universitetet i Cape Town i Sør-Afrika i oktober 2006.

BIEN er i dag et globalt nettverk for innføring av borgerlønn. Det er en frivillig organisasjon som blir drevet på frivillig basis. Det er ingen betalte medarbeidere eller administrasjon, men det har blitt skapt flere frivillige arbeidsgrupper, som utfører de oppgavene som dukker opp.

De nåværende arbeidsgruppene er BIEN News, kontaktperson for medlems- og ikke-medlemsorganisasjoner, pengeinnsamling, BIEN websidekomite, sosiale media, BIEN-representasjon i internasjonale organisasjoner og demokratiske prosesser tilknyttet BIEN.

En internasjonal uke for innføring av borgerlønn så dagens lys i tysktalende land i 2008, men har senere, med god hjelp fra BIEN, som har bidratt til å globalisere uken, spredd seg i Europa, og overgår alle forventninger. I september 2015 ble aksjoner for første gang avholdt utenfor Europa, inkludert i Afrika, Asia, New Zealand og Nord Amerika.

BIENs utøvende komite blir valgt av en generalforsamling for en periode som strekker seg frem til forsamlingens neste møte. Den sist avholdte generalforsamlingen ble avholdt i sammenheng med BIENs 16. internasjonale kongress i juli 2016.

Komiteen kan inkludere andre mennesker for spesifikke oppgaver, men uten stemmerettigheter. Den møtes minst en gang i året på sekretærens initiativ. Innen grensene gitt av generalforsamlingen tar komiteen de avgjørelser som den mener er gode for BIENs formål.

BIENs sekretærer har vært Walter Van Trier (1986-1994), Philippe Van Parijs (1994-2004) og David Casassas (2004). Det internasjonale styret, som ledes av Philippe Van Parijs, består av de tidligere og nåværende medlemmene av den utøvende komiteen, samt representanter for de anerkjente nasjonale medlemmene.

Ærespresidentene, som vil si Claus Offe, Guy Standing og Eduardo Suplicy, er tidligere ledere av BIEN som fortsetter å være aktivt involvert i BIEN og som har blitt tildelt denne statusen av generalforsamlingen. Dagens ledere er Philippe Van Parijs og Louise Haagh.

Andre sentrale personer inkluderer Gunnar Adler-Karlsson (Sverige), Götz Werner (Tyskland), Saar Boerlage (Nederland), Herwig Büchele (Østerike), André Gorz (Frankrike), Michael Hardt, Antonio Negri, Charles Murray (USA), Keith Rankin (New Zealand), Daniel Raventós (Spania), Osmo Soininvaara (Finland), Guy Standing (Storbritannia), Eduardo Suplicy (Brasil) og Walter van Trier (Belgia).