Hvor mye vil det koste?

Det blir litt for ensidig å snakke om borgerlønn som en kostnad. Sett fra statens perspektiv finnes det åpenbart en utgiftsside, og denne utgften må jo nødvendigvis dekkes opp av dem som finansierer statens utgifter, altså oss innbyggere. Men på samme måte som våre skatteutgifter er statens skatteinntekter, er staten utgift til borgerlønn også vår inntekt fra borgerlønn. Hvis vi sier at vi skal finansiere borgerlønnen med et fast beløp som betales av hver eneste mottaker av borgerlønnen, vil det beløpet vi betaler være nøyaktig like stort som det beløpet vi mottar som borgerlønn, og det hele gåt opp i opp. Ganske meningsløst, og man trenger ikke en gang å flytte på en krone, men det illustrerer hvor vanskelig det er å snakke om dette som en ren kostnad.

Det er først når vi innfører en ubalanse i hvor mye hver av oss betaler at det begynner å bli interessant. Hvis vi alle får like mye, men noen betaler litt mer og andre betaler litt mindre, snakker vi egentlig om et omfordelingssystem. Og selv om vi kan snakke om en utgiftsside og inntektsside fra ulike perspektiv, vil det meste av det bare handle om bokføring. Det vil være en forholdsvis liten andel av pengene som faktisk trenger å bytte hender.

Det vil i tillegg være både samordningseffekter med eksisterende velfersytelser og adminstrative besparelser ved å eliminere behovspørving. Det vil si at store deler av "utgiften" til en borgerlønn finansieres av kutt i eksisterende ytelser, i stedet for økninger på inntektssiden, f.eks. fra skatteøkninger.

Stortingets utredningsseksjon utredet i 2012 på oppdrag fra Venstre et forslag om en skattefinansiert borgerlønn på 2G, og fant at netto utgift for staten, etter å ha tatt hensyn til samordningseffekter men ikke administrative besparelser, beløp seg til 100 milliarder kroner (litt mindre enn det vi bruker av oljepenger i statsbudsjettet hvert år). Dette tar heller ikke hensyn til at skattebetalernes økte skatteutgifter også finansieres av borgerlønnen, slik at det faktiske beløpet som trenger å bytte hender vil være betydelig lavere, som forklart ovenfor.

I den grad man kan snakke om en borgerlønnsimplementasjon som "kostnadsfull" eller "dyr", vil det være fordi den totale produksjonen i landet går ned som følge av at man har mindre incetiver til å jobbe. I hvor stor grad det faktisk er riktig eller feil er til dels fortsatt et åpent spørsmål. Se spørsmålet "Vil ikke en borgerlønn føre fjerne insentivene til å jobbe?".