Om borgerlønn

RessurserArtiklerFAQ

En borgerlønn er en universell og ubetinget inntekt som dekker hver og ens grunnleggende behov og sikrer et verdig liv uavhengig av arbeidsstatus.

Borgerlønnsforkjempere spenner over hele det politiske spekteret, fra ytre høyre til ytre venstre. Det er mange grunner til den støtten, som former hvordan borgerlønnen ser ut ulike steder. Rundt om i verden er en borgerlønn ansett som en meget effektiv måte å oppnå viktige samfunnsmål, inkludert reduksjon og eliminering av fattigdom og usikkerhet, reduksjon av ekstreme forskjeller i inntekt og formue, og et mer demokratisk og økonomisk velfungerende samfunn.

Borgerlønn er ikke velferd

Mange ser på borgerlønn som en mer effektiv erstatning for deler av vårt eksisterende velferdssystem. Og rent mekanisk kan man se det på den måten, men det er også så mye mer. Innføring av borgerlønn er en anerkjennelse av at alle mennesker har en egenverdi, at vi alle har livets rett, uansett. Ikke bare om man oppnår visse vilkår og ikke faller mellom to eller flere stoler. Og på den måten er det ikke velferd. Det er ikke noe vi får av andres veldedighet. Det er noe vi har rett på alle sammen, fattig og rik, ung og gammel, arbeidsfør og arbeidsufør. Det er noe ingen kan stille spørsmål til, fordi det er noe vi har rett på ene og alene fordi vi eksisterer.

En annen måte å se på borgerlønn er som omfordelingsmekanisme, en idé som går langt tilbake til blant annet Thomas Paine (1737-1809) og Henry George (1839-1897) og til Hillel Steiner i dag. Det er kort fortalt basert på at vi alle har rett på vår andel av jordens ressurser, eller i det minste den økonomiske fortjenesten som kommer av å utnytte ressursene. En borgerlønn som finansieres av skatt på landverdi eller tilsvarende, oppnår dette innenfor det eksisterende eiendomssystemet, og uten store samfunnsomveltninger.

Andre igjen, som (høyst nålevende) Philippe van Parijs, argumenterer ut fra et frihetsperspektiv (sterkt inspirert av John Rawls A Theory of JUstice), og angriper den fundamentale urettferdigheten i at noen er født med mer reell frihet enn andre. Ytterligere perspektiv springer for eksempel ut fra miljøbevegelsen, som ser borgerlønn som en vei ut av den onde sirkelen som vekstøkonomien er. Og Karl Widerquist mener ingen har rett til å stå i veien for deg og det du trenger for å overleve.

(Er det noen som faktisk har uttalt, og helst hatt som hoverargument, at borgerlønn skaer et virkelig fritt arbeidsmarked?)

Fremtidige utfordringer

Mens det altså ikke mangler på gode argumenter opp igjennom historien, ser vi idag mot en fremtid der borgerlønnen virker nærmest uunngåelig. Vi står på randen av en teknologisk revolusjon innen automatisering, som vil føre til at store deler av dagens jobber vil forsvinne i løpet av de neste par tiårene. I tillegg har vekstøkonomien vi stadig tviholder på, som krever stadig mer produksjon og forbruk, ført oss til randen av en global klimakatastrofe inget menneske i historien har sett maken til. Vi er altså nødt til å forbruke og produsere betydelig mindre, samtidig som produksjonseffektiviteten øker dramatisk.

Om vi ønsker å unngå en arbeidsledighet vi ikke har sett maken til siden arbeidsledigheten ble oppfunnet, må vi ta et av to valg: Vi kan enten finne opp tullejobber som gjør oss fortjent til en levelig inntekt, eller vi kan innføre borgerlønn.

RessurserArtiklerFAQ