banner

Hvordan finansiere den?

Det enkleste er kanskje å bare øke inntektsskatten litt.

Mens det mest naturlige fra et filosofisk perspektiv ville vært en landverdiskatt eller eiendomsskatt.

Miljøforkjempere har foreslått at man innfører en karbonskatt, andre at man innfører en skatt på finansielle transaksjoner eller at man tar pengene som sentralbanken uansett trykker og fordeler dem via en borgerlønn istedet for gjennom banklån, som man gjør idag.

Vil det ikke fjerne insentivene til å jobbe? Penger er ikke det eneste insentivet man har til å jobbe, men en borgerlønn vil uansett ikke fjerne muligheten til å tjene penger på å jobbe. Borgerlønnen skal bare dekke det mest grunnleggende. Vil man ha mer må man fortsatt måtte jobbe for det (eller ha et dokumentert behov som f.eks. sykdom, slik som idag).

I 1970-årene ble det utført et eksperiment med garantert minsteinntekt i Manitoba, Canada (MINCOME-eksperimentet). En av hovedmotivasjonene var å finne ut hva det gjør med arbeidsinsentivet, og det man fant var en reduksjon i antall arbeidstimer på én prosent for menn, tre prosent for gifte kvinner og fem prosent for ugifte kvinner. [1]

Derimot vil en borgerlønn som erstatter de eksisterende velferdstjenestene også fjerne velferdsfellen, som er et enormt disinsentiv mot å ta en jobb for dem som mottar velferdsytelser. Velferdsfellen oppstår fordi velferdsytelsene reduseres (avkortes, som det heter) hvis man har inntekt fra jobb. Det gjør at det i dag ofte ikke lønner seg for velferdsmottakere å jobbe, og dermed kommer de heller aldri ut av velferdssystemet. Med en borgerlønn vil det alltid lønne seg å jobbe. Hver eneste krone går rett i lomma, uten at borgerlønnen reduseres.

[1] Derek Hum, and Wayne Simpson, ”Economic Response to a Guaranteed Annual Income: Experience from Canada and the United States,” Journal of Labor Economics 11, no. 1, Part 2 (Jan., 1993): -. DOI: 10.1086/298335